Når kroppen sier stopp

Av og til er det lov å si til deg selv, at nå er det nok. I løpet av livet kommer de aller fleste til å kjenne på kjærlighet, gleder, sorger, tristhet, vonde tanker, såre følelser, tårer, mye latter og så mange andre hendelser og følelser. Man må kjenne sine egne grenser og faktisk ta hensyn til seg selv. 

Processed with VSCOcam with x1 preset

Jeg har ikke vært flink til å ta hensyn til meg selv, når jeg burde. Men, jeg har blitt flinkere på det. Det er vanskelig for meg å si nei, rett og slett. Det fordi jeg ikke vil såre noen, men i lengden så er det jo deg selv som kan bli såret. Av og til må du pushe deg selv og dine grenser, men det er ikke alltid dette er riktig heller. Man blir sliten, med eller uten grunn, og det er naturlig – fordi vi alle er mennesker.

Jeg vil ikke gjøre dere på dårlig humør, ved å fortelle mine nedturer. Men, det er helt greit å være sliten og kunne sette ord på følelser. Jeg er sliten. Hodet er ikke helt 100% med for tiden. Det skjer mange ting i livet og man tenker jo også på mye, i perioder. Derfor kjennes det også på kroppen, at det blir brukt mange krefter på alle måter. Jeg har alltid en positiv innstilling og gjør så godt jeg kan, så det er ikke mer jeg kan gjøre 🙂

Håper dere har en fin Mandag, så snakkes vi 

Fra min dagbok: jeg har vært våken i 4 døgn

Jeg har fått flere meldinger om jeg kan lage flere innlegg, fra min dagbok. Jeg blit så utrolig glad når så mange syntes jeg er inspirererende med skrivingen min og mine erfaringer, jeg får ikke sagt tusen takk nok ganger – virkelig


 

Ja, det var faktisk tilfelle at jeg ikke fikk sove på hele 4 døgn. I dag lurer jeg på hvordan det var mulig. Jeg sovnet brått plutselig, etter nesten 5 døgn. Jeg var så sliten i hele kroppen husker jeg, at man skulle tro jeg hadde vært i slosskamp.

· Jeg har ikke sovet en eneste time, på snart 4 døgn. Hvordan er det mulig? Jeg er ikke trøtt. Jeg føler meg mer våken enn noen gang, faktisk. Jeg har det ikke helt bra, tror jeg. Tankene svirrer. Angsten har blitt sjefen min, i hverdagen. Jeg vil ikke. Jeg vil ikke føle. Jeg vil bare bli bra. Jeg vil sove, men klarer ikke. Jeg hører stemmer. Jeg føler meg gal. Gal i hodet. Gal i hele kroppen. Når sier det stopp…? ·

Jeg husker faktisk veldig godt at jeg skrev dette. Tenker på hvor langt nede jeg var, men at jeg reiste meg opp igjen. Jeg kan med hånden på hjertet si, at jeg er utrolig stolt.

Angsten slenger deg i bakken

Av og til må man bare se sannheten i øyene, at noen dager er dritt. Du ligger i senga og har bare ikke lyst eller ork til å reise deg. Noen ganger er du så sliten at du ikke fysisk klarer å stå opp. Det er helt greit.

Livet skal være slik, at det går opp og ned. Det er jo sånn for alle. Men, i de periodene med angst – er det av og til også vanskelig å komme seg opp igjen. Du vet du må, men du bruker alle kreftene du har i kroppen, for å klare å stå opp.

Slike stunder er harde, beinharde. Når du da prøver å tenke på hvorfor, så er det ikke alltid lett å vite. Av og til er det bare alt. Alt og ingenting. En ting som hjelper meg godt, er musikk. Musikk er beroligende for sjelen. De fleste gangene hjelper det.

Angst, som jeg har sagt før, er så sinnsykt vondt. Det er hardt å leve med, fordi den av og til tar for mye plass. Den slenger deg i bakken, når den klarer å styre deg. Hvordan er det mulig? Det er rart, men også fasinerende vondt. Det blir bedre.

Ikke et dårlig liv, men en dårllig dag – liker jeg å si til meg selv, når livet er vanskelig. 
 

Ønsker dere alle en god kveld 

Fra min dagbok: trodde jeg skulle dø

Jeg har fått så utrolig mange fine tilbakemeldinger på disse personlige innleggene mine, så derfor tenker jeg å dele mer med dere. Jeg vil gjerne skrive mine opplevelser, erfaringer og tips, for å vise at du ikke er alene og at det finnes et lys i tunellen langt der borte ♥

Angst er en forferdelig følelse, noe jeg enda sitter igjen med. Det kan ta flere år. Noe som også henger sammen med angst, er sosial angst. Dette er en lidelse der du er redd og skeptisk for visse situasjoner i sosiale sammenheng. Det er vondt.

Jeg hadde mine perioder, der jeg ble bokstavelig talt innestengt og ikke klarte noenting til slutt. Men, here I am! Jeg skal til Austalia alene i sommer, noe jeg aldri hadde trodd jeg skulle i det hele tatt tenke på. Jeg kom igjennom min verste periode i livet.


Jeg vil dele et utdrag fra min dagbok, som omhandlet mitt første panikkanfall. Noe som ikke er uvanlig, i sammenheng med sosial angst:

· I dag skjedde det noe forferdelig med kroppen min. Jeg fikk hjertebank. Det slo meg hardt. Kaldsvette. Svimmelhet. Angst. Jeg måtte reise meg, men det gikk ikke. Jeg falt tilbake. Mer angst. Men, kom meg endelig ut av rommet. Jeg var fortsatt svimmel og ble kvalm. Redsel i kroppen. Jeg trodde jeg skulle dø, helt seriøst. Pustet fortere og fortere, helt til jeg fikk roet meg ned. Drakk vann og ble bedre igjen. ·

· You never know how strong you are, until being strong is the only choice you have ·

Ønsker dere alle en fin Lørdag ♥

Å være sterk

Jeg visste ikke hva det ville si å være sterk. Da jeg gikk igjennom en tøff periode i livet, følte jeg meg så svak. Så svak at jeg ikke kjente meg selv igjen. Jeg ville ikke se meg selv, slik. Men, når jeg ikke hadde noe annet valg – så måtte jeg være sterk.

I løpet av tiden, har jeg lært en veldig viktig ting. En viktig ting som jeg tenker på – hver eneste gang livet byr på en ny utfordring.

· Du vet ikke hvordan det er å være sterk, før du har klart å være svak. ·

Den setningen sier jeg til meg selv ofte. Jeg tenker på det hver eneste dag. Fordi jeg har opplevd det, jeg har sett det og jeg har følt det. Jeg har vært DER, på bunnen. Kroppen kjenner at du ikke kommer opp. Men, jo. Det er mulig. Fordi jeg klarte det. 

Processed with VSCOcam with x1 preset

Jeg er sterk…

 – fordi jeg så lyset når det var mørkt.

God natt (eller God morgen) ♥

Fra min dagbok: angsten dreper meg

Jeg vet hvordan det er å føle seg helt utenfor, fordi angsten blir din fiendlig stemme. Du tror du er gal. Du tror det er er noe galt med deg, som du ikke kan si til noen. Fordi du tror det er helt sykt, hvordan du kan tenke sånn eller gjøre sånn. 

Jeg vil gjerne at flere der ute skal se – at det faktisk er greit å ha det vondt. Det er greit å tenke at du er helt på bærtur, at du ikke kommer noen vei. Man opplever ting, vonde ting. Man takler det forskjellig. Noen trenger lengre tid enn andre, til å komme igjennom disse tøffe tidene – og det er 110% greit.

Jeg vil vise dere en liten del av det jeg skrev, i en slik periode. Jeg sier det igjen: ”Ja, det er greit å ha det vondt.” Det blir bedre, uansett hvor lang tid det vil ta og hva som skjer underveis. 

· Alene. Det er tungt. Sitter alene og skriver mens jeg skjelver i hånda. Klarer ikke å grine. Det er for mye. Orker ikke å stå opp. Vet at det blir tungt. Tungt å ta bussen. Tungt å se andre mennesker. Mange mennesker. Angsten dreper meg. Men, bare i dag. I morgen skal jeg bli sterkere. Sterkere enn jeg er i dag. Jeg må bare tro på det. Jeg må bare gå ut, gjøre det jeg er mest redd for – å være så liten i en så stor verden. ·

Ønsker dere en fin dag 

Min kropp er fin akkurat slik den er

Slik ser da kroppen min ut, med fett her og der. Ja, hva så? Det er ikke det som definerer meg som person, uansett. Jeg velger å være en positiv og blid person, som velger å akseptere meg slik som jeg er. Selvfølgelig har jeg både gode og dårlige dager, slik som de aller fleste har i perioder. Slik er livet. Men, alt i alt er jeg fornøyd med meg selv!

Processed with VSCOcam with x1 preset

Processed with VSCOcam with x1 preset

Ønsker dere en kjempe fin Søndag! ♥

Slik vinner du over angsten

Det å ha angst, er en utrolig ubehagelig følelse som kan slite deg helt ut. Det er lett å la angsten styre livet ditt, fordi dette vet jeg. Veldig mange sliter med angst, uten og i det hele tatt være klar over det selv. Derfor vil jeg skrive et innlegg der jeg legger fram mine mest effektive tips til å overvinne angsten. Eller å få et bedre forhold til den. 

 · Ikke skyv det vekk · 

Det er en helt naturlig reaksjon, når angsten treffer deg, og prøve alt du kan for å unngå den. Du kan begynne å stresse og få opp pulsen, slik at det blir enda verre enn til å begynne med. Men, prøv å aksepter den. La det bare komme, tenk at det kommer inn og siger sakte ut igjen. 

· Gjør det som gjør deg redd · 

Ja, det er faktisk utrolig viktig å øve på å gjøre de tingene som gjør deg redd. Hvis du vet at du får angst når du går på butikken, er det viktig å faktisk gjøre dette om og om igjen. For til slutt, etter lang tid, vil du faktisk se at det går greit.  

· Pust riktig ·

Ja, det høres kanskje rart ut, men det utrolig viktig å fokusere på hvordan det puster. Pust inn gjennom nesa ned til magen, hold pusten i et par sekunder, så pust godt ut igjen med munnen. Jo mer man øver på dette, jo mer overrasket kan man bli når man ser at dette faktisk fungerer. 

· Fokuser på et punkt ·

Hvis du opplever å få et angstanfall, er det viktig å akseptere å la den komme, men også å fokusere på et punkt i rommet eller der du er. Se på det punktet, så begynner du å tenke på det punktet og finne andre tanker. Da vil angsten etterhvert slippe taket. 

· Kjenn på følelsen ·

Angst er ikke farlig. Angst er en vond følelse, som man av og til føler tar helt over. Selv om de er vonde følelser, er det viktig å tenke på at det ikke er dødelig. Hev hodet, tenk positive tanker og så vil angsten sleppe sakte, men sikkert. 

Har du noen tips å dele?