DU TRENGER IKKE Å SKJULE ALT

Nei, jeg legger meg til slutt ned på gulvet av fortvilelse for moroskyld. Jeg spyr også gjerne et par ganger i timen, for å se om systemet mitt «fungerer». Jeg velger å ligge under dyna flere timer, bare for å sove. Noen ganger ser jeg også mønster, hvis jeg prøver å åpne øynene. Kult, ikke sant? Ikke nok med det, men er det ikke litt spennende å se hvor mye smerte et menneske kan tåle?

Jeg forteller meg selv en setning høyt, hver eneste dag. Den går som følgende: «La meg slippe å ha migrene. Det holder nå..» Da jeg håper at denne en gang skal være sann, der jeg kan se tilbake og se at det hjalp å ha håp. Jeg vet jo om mange som har vokst migrene fra seg, noe jeg også ser fram til. Det skal gå for meg også, slik at jeg får tilbake det livet jeg ønsker. Grunnen til at jeg skriver om det her, er fordi jeg vet det finnes flere skeptikere der ute. Mange som lurer, flere som er redde for meg og noen som tviler. Med hånden på hjertet kan jeg fortelle, at jeg aldri vil unne noen å ha migrene.

Du skal få lov til å si at det er vondt.

Du trenger ikke å skjule.

Det er greit å dele erfaringer, som igjen kan være til hjelp for deg selv og andre.

Det er vondt å stenge slike ting inne, da noen liker å tro at det forsvinner.

Ja, det sies at tiden leger alle sår.

Men, minnene i sårene vil aldri bli borte. Det kan bli bedre, hvis du snakker med noen.

Facebook HER Instagram HER Snapchat : vvicctoriaa

6 kommentarer

Siste innlegg