JEG BRUKER ANGST FOR OPPMERKSOMHET

ÆRLIGHET ER VISST IKKE GREIT

I mange år har jeg tydeligvis brukt angst som en unnskyldning, bare for oppmerksomhet. Tenk det. Ærlighet blir ofte sett på som styrke. Men, i denne sammenhengen blir det ofte sett på som et rop om oppmerksomhet. Hvis det bare hadde vært så enkelt, at angst kun var en form for.. Ja, kall det hva du vil. Jeg velger ikke å være redd for mennesker. Jeg velger ikke å være redd for steder. Jeg velger ikke å få pustevansker, uten forvarsel. Jeg velger ikke å få panikkanfall midt på åpen gate. Unnskyld meg, men så enkelt er det. Angst er aldri noe jeg ville misbrukt, hvis det ikke var tilfellet. Det bare skjer, om man vil det eller ei.

. . . . . . . . . . . . 

OK. Det er greit og ikke forstå. Det er greit å være usikker. Det er greit å være litt redd for å si noe galt, fremfor å snu baken til og dra sin vei. Det å si noe, er bedre enn å tie. Det er faktisk greit at ikke alle har forståelse, men hva er IKKE greit? Det å dømme andre mennesker for noe dem ikke kan noenting for. Det å kritisere mennesker med angst, fordi dem «ønsker» oppmerksomhet. Angst kommer av en grunn. I starten styrer det deg, helt til du klarer å snu det andre vei med livet som innsats. Det forstår ikke alle, men det burde respekteres.

Det sier mer om de menneskene som dømmer, enn dem som faktisk har angst. Det mener jeg oppriktig.

 

Facebook HER Instagram HER Snapchat : vvicctoriaa

18 kommentarer

Siste innlegg