GI FAEN I DEG SELV, SÅ LENGE DU FÅR EN UTDANNELSE!

Jeg vil ikke lyve for mine kjære og snille lesere. Jeg har bare ikke vært klar for å skrive om det her. Grunnen til at jeg klarer å blogge, er ikke på grunn av meg selv. Men, på grunn av DEG som leser. DU er et eksempel på, at «lille meg» faktisk kan skrive rett fra hjertet og føle at det er greit.

♥ ♥

NÅ SKAL FAMILIEN MIN FÅ VITE SANNHETEN

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 

Akkurat nå sitter jeg alene. Jeg sitter med sårbare tanker. Lille meg, nok en gang. Jeg er ikke like tøff, som jeg gir uttrykk for. Det er lenge siden jeg har delt mine ærlige tanker på bloggen. Kanskje det er like greit, ettersom de vonde tankene kommer mest på kveldene? Det er jo en grunn til at jeg omtrent ikke klarer og sove om nettene. Klokken viser 01:30 og jeg har hatt migrene store deler av dagen, selv om familien min ikke har lagt merke til det. Unnskyld. Jeg vil holde dem utenfor, fordi jeg elsker dem av hele mitt hjerte. Men, er det riktig og ikke fortelle noe? Nei, nå er det faktisk nok. Jeg vil ikke presse meg gjennom dette mer.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Familien min betyr ALT for meg her i livet og derfor velger jeg å være ærlig. Dem som kjenner meg mest, vet at jeg er mer enn BARE utdannelsen jeg til slutt kommer til å få. Ja, som jeg til slutt SKAL FÅ. Jeg ønsker, selv om min fysiske helse stopper med litt på veien.

Etter mange år, tror jeg virkelig at skole er fasit til lykke. Skole er fasit til at JEG kan lykkes. Uten skole er jeg absolutt INGENTING. Skole er fasiten på at JEG kan være flink. Jeg er så dritt lei av at antall dager på skolen skal avgjøre om jeg er lykkelig eller IKKE. Det at antall dager for meg på skolen, skal fortelle deg ALT om hva jeg kan få til her i livet – er noe av det sterkeste jeg har kjent på av følelser.

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Skal jeg fortelle dere hva er dritt lei av? Jeg er lei av at noen ser skole, før meg. Før dem innser hva jeg faktisk klarer, i løpet av en dag.

TENK DEG NØYE OM;

«JEG HAR MIGRENE. AVHENGIG AV BØTTE, FOR Å FØLE MEG LITT LEVENDE. JEG SPYR. MINST 10 GANGER I LØPET AV EN TIME, HVIS JEG ER HELDIG. JEG SER MØNSTER, HVIS JEG PRØVER Å ÅPNE DE SÅRBARE ØYNENE MINE. MEN, HVA TENKER JEG PÅ? JEG TENKER PÅ FRAVÆR, FRAMFOR MIN EGEN HELSE. ER DET RIKTIG? NEI. HELSE BURDE ALLTID KOMME FØRST!»

… Noe det ALDRI har gjort.

Jeg har alltid satt min egen helse i andre rekke – FORDI jeg vet at noen har satt utdannelse høyere enn meg som person. Hva ønsker jeg med dette innlegget? At jeg skal få lov til å ta vare på egen helse, selv om det skulle bety at jeg måtte sette min egen utdannelse på vent. Ingen vet hva jeg går gjennom, annet enn meg selv.

Kanskje jeg er så heldig og bety så mye for deg, at du kan respektere mine valg?

KLEM FRA EN SÅRBAR OG SYKT STERK DAME, TROR JEG?

19 kommentarer

Siste innlegg