MIN FRAMTID BLE ØDELAGT PÅ BARNESKOLEN OG HER ER HVORFOR!

Jeg vet om mange som aldri har likt gym faget på skolen, eller barneskolen generelt. Med god grunn, i mine øyner. Jeg var en av dem som gjorde ALT for å slippe gym timene.

AVHENGIGHET, JEG VAR ÆRLIG OG ØDELAGT

Som veldig mange vet, var jeg veldig overvektig og i dårlig form på barneskolen. Jeg hadde jo mine grunner til å spise godteri, uten å tenke konsekvenser. Det ble min avhengighet og escape. Dette gikk selvfølgelig veldig utover gym timene, som jeg nesten ikke kan huske engang. Jeg slapp unna nesten hver gang, fordi det var et eller annet jeg klarte å komme på og lyve om.

Jeg ble sett stygt på, da jeg fikk høre at jeg ikke skulle klare å løpe de rundene i oppvarmingen. Jeg klarte det, men alt var så flaut. Det var det store problemet, ikke det at jeg ikke skulle klare det vi fikk beskjed om.

Enda flere ganger sa jeg i fra om det, uten at en dritt ble gjort. Ingenting, selv om jeg faktisk sa ting rett ut som det var. Jeg hadde det vondt. Jeg ble mobbet. Snakket og sett stygt på. Ledd av enkelte lærere, hvis jeg sa eller gjorde “feil”. Ble rettet opp, da jeg ikke klarte mer. Men, hva ble gjort? INGENTING. Jeg er ikke redd for å si det i dag, men dessverre ble min framtid ødelagt på barneskolen.

Tenk det? Der du skal føle deg mest trygg, ble mitt største mareritt på jord.

Ikke skal jeg henge ut lærere for å være noen blinde idioter, men jeg fikk ikke mye hjelp selv når jeg var ærlig. Jeg husker faktisk flere av samtalene, da jeg faktisk sa de mest underligste ting. Ting jeg i dag hadde blitt forbanna over, hvis det ikke skjedde noe som helst. Kanskje dem ikke visste hva dem skulle gjøre, med ulike saker? Det er en grunn, men i mine øyner er det en teit unnskyldning for å slippe unna noe som kunne bli til diskusjoner.

Mye skjedde på den skolen. Mye har satt dype spor, som selv ingen lærere kunne ha visst om. Noe som selv ikke jeg ønsker at noen (uansett grunn) skal oppleve som barn. Men, jeg er litt lei meg når jeg tenker tilbake på hvor ærlig jeg prøvde å være.

Takk til dem som prøvde, men sporene vil alltid være der.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

24 kommentarer
    1. Det finnes ingen god unnskyldning for å overse slike ting. Dersom de ikke visste hva de gjorde, da skulle de søkt hjelp og råd hos andre.
      Så utrolig trist at du har opplevd dette, jeg vet hvor jævlig det er. Hvor dype spor det kan sette. Godt du klarer å skrive om det og være ærlig!

    2. Jeg forstår deg veldig godt i denne saken!
      Jeg var ganske rund når jeg var liten, og jeg synes ikke det var så trivelig å gymme når fettet dinglet. Jeg husker jeg ble mobbet for det når læreren skulle ut å hente noe, og da var det bare oss barna igjen i gymsalen. Det ble drittslenging,Peking og etterligning og det skar et åpent sår i meg.
      Etter jeg ble mer voksen har såret delvis grodd igjen, men jeg «pirker» ofte i det for dagens samfunn mener at alle må være slim fit med så og si null fettprosent på kroppen. Det er jo ikke helt realistisk spør du meg!
      Anyways, bra innlegg!

    3. Ingrid Kristine: Det forstår jeg også veldig godt, slik var jeg selv. Jeg merker også det at ting har blitt bedre, selv om det av og til gnager. Det er jeg enig i. Tusen takk!

    4. Flott innlegget og du er så flink til å sette ord på ting. Men jeg må spørre, har du noen gang vurdert å ta det opp med læreren/lærerne i ettertid? Hvordan det har preget deg?
      Desverre er det lett for lærere å beundre hverandre for kunnskap de har i fagene de underviser. Men om det gjøres på denne måten har de glemt det aller mest elementære: å være pedagog.
      Som lærer skal du ikke brenne for faget ditt. Du skal brenne for elevene dine.

    5. Mari: Tusen takk! Nei, det har jeg aldri tenkt på. Rett og slett fordi jeg ikke ser at det har noen hensikt for min del, det som har skjedd for meg. Jeg tror noen av lærerene mine har lest noe på bloggen min, ettersom dem har sagt det til meg. Det er så flott som du sier!!

    6. Å så vondt å lese 😞. Men vet du Victoria det var som å lese om meg selv. Jeg ble litt satt ut nå. Jeg har faktisk ikke tenkt på hvor dype sporene egentlig var. Jeg ble mobbet helt til jeg selv ble fysisk og tok igjen, da gikk jeg siste året på barneskolen. Jeg har først nå i en alder av 40 funnet tilbake til gleden ved fysisk aktivitet. Jeg hadde angst for gymsalen, jeg ble fysisk syk. Å jeg kan ennå huske hvordan de andre lo når jeg ikke klarte hoppe over bommen eller ramla. De sa også høyt at jeg var for feit til å klare noe som helst. Det var så sårende. Så føler veldig med deg akkurat i dette, det er spor som ikke viskes ut.

    7. Anonym: Huff, så vondt å lese at du har hatt det akkurat slik selv. Jeg forstår deg virkelig og tankene dine, reflekterer også akkurat slik jeg også slik jeg også hadde det. Så sant at slike spor ikke blir viskes ut! KLEM <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg