HELT FORFERDELIG Å VÆRE ALENE

Jeg sitter nå her i leiligheten min, alene.

Akkurat nå føler jeg for å skrive litt. For ikke lenge siden skrev jeg om en helg på Kragerø Resort, der jeg var helt alene og skulle få litt tid alene. Selv da skrev jeg at jeg ikke er vandt til denne følelsen, å være helt alene. Jeg er ofte med familien min, venner eller kjæreste. Men, så fort jeg blir alene – så får jeg en slik følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Med andre ord, så er det ikke veldig vanlig for meg å være alene i mitt eget selskap.

Kanskje jeg kjeder meg. Det kan hende, men jeg sitter med en rar følelse jeg ikke helt kan sette ord på. Mulig jeg også kan være redd for å være alene. Det er iallefall ingen god følelse, men jeg kan fort finne på noe – som får meg på andre tanker & som får meg til å slappe av.

Andre som kan kjenne seg igjen?

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER GIVEAWAY: VINN KOKEBOK

13 kommentarer
    1. Det følelsen kan jeg kjenne meg godt igjen i. Jeg var sån når jeg var yngre, og kan huske at det var en av oppgavene som jeg hadde med psykologen, og forstå hva som gjorde det så ille å være alene. Desverre husker jeg ikke hvordan jeg kom frem til løsningen, men i dag synes jeg det er sååååå deilig med egentid. Jeg tror for min del at jeg var redd for å være alene med mine tanker, som på den tiden ikke var noe bra. Hadde jeg noen rundt meg så var det ikke “rom” for å havne i eget tankekjør. Skulle ønske jeg kunne gitt deg oppskriften, så du fikk det bedre med deg selv. =)

    2. ..var litt sånn til å begynne med, etter at jeg ble singel for 4 år siden – men nå – og særlig etter at guttunge er blitt voksen – har jeg lært å sette pris på mitt eget selskap. Det kan faktisk gå nesten ei hel uke om gangen, uten at jeg ser andre mennesker enn de jeg eventuelt kjører forbi på veien – eller ser når jeg er inne på en butikk….

    3. Tone: Hehe, det kjenner jeg også fra tidligere i livet mitt også. Jeg har også fått noen slike oppgaver, men har aldri helt fått det til. Av og til tror jeg det, men jeg merker jo at det ikke er så lett som jeg tror alltid. Tusen takk for kommentaren 🙂

    4. Kan kjenne meg godt igjen i denne følelsen, men jeg har endelig lært meg å leve med å trives i mitt eget selskap, det å kunne finne på noe og kose seg med litt alenetid, og nå så må jeg si jeg koser meg med en dag alene hjemme eller om jeg skal ut å gå tur så kan jeg nå kose meg på gåtur alene og bare la tankene svirre rundt uten å måtte ta hensyn til noen andre. Utrolig deilig egentlig! men er noe som må jobbes med og som kommer etterhvert vil jeg tro! 🙂
      Ønsker deg en fin mandag! 🙂

    5. Jeg har det sånn at når jeg er aleine så trives jeg best, men det er vel kanskje mest fordi jeg sliter med sosial angst og blir så uttmattet av å være rundt folk, samme om det er familie eller venner! 🙂

    6. Silje: Så hyggelig at du deler hvordan du har det. Utrolig bra at du klarer å ha det fint i ditt eget selskap. Det er en treningssak som du sier, som er så utrolig viktig! Tusen takk. Jeg ønsker deg også en fin mandag 🙂

    7. Marthe Sofie: Så bra du trives alene. Jeg har også hatt sosial angst i mange år, opp og ned. Men, jeg har likevel hatt vanskelig for å trives i eget selskap. Jeg er nok en veldig rastløs person. Forstår deg veldig godt! 🙂

    8. kjenner meg veldig godt igjen, jeg har det sånn selv.. Jeg leter etter ting å gjøre og stresser rundt når jeg er alene, fordi jeg trives ikke i mitt eget selskap. Så jeg må konstant gjøre noe for å “avlede” meg selv litt, fra meg selv.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg