LIVET MED ANGST

 

Jeg ønsker å poengtere at dette innlegget skriver jeg, for mine bekjente. Jeg vil at dem som kjenner meg, skal vite hvorfor jeg ikke alltid har klart å gå på skolen, ikke alltid har svart på meldinger, at jeg ikke har kommet i selskap eller på besøk, hvordan jeg har det i livet med angst inni bildet og hva som ”er galt med meg”.

Noe av det som sårer meg aller mest, er å ta en avgjørelse – og så bli tråkket på. Tråkket på som om jeg har gjort noe galt, når jeg egentlig bare har tatt hensyn til meg selv. Jeg vil aldri såre noen. Men, jeg har kommet til et punkt der jeg heller ikke ønsker å såre meg selv. Jeg må ofte ta noen avgjørelser i livet mitt, ikke fordi jeg vil – men, fordi jeg må. Jeg har fått høre at jeg er lat. At jeg ikke orker. At jeg ikke gidder. At jeg er alt for slapp. Men, det verste av alt har jeg hørt – at jeg ikke bryr meg. Ingen kan forstå hvordan det er å leve med angst, før dem har opplevd det selv.

Jeg har møtt flere, som ikke forstår hvordan en person som meg, kan ha det slik. Jeg smiler og ler bestandig, iallefall foran andre mennesker. Jeg har presset meg alt for hardt før, slik at bakken har truffet meg hardt i skallen. En gang sa det stopp. Jeg reiste meg fra stolen, datt ned igjen, kaldsvettet, skjelving, pustevansker, iskald i kroppen. Jeg fikk panikk. Et angstanfall. Du føler deg kvalt, der hver eneste kroppsdel skriker av panikk. Jeg har flere ganger spurt meg selv: “Dør jeg nå?” Ja, for så jævlig kan det føles.

Jeg gikk 2. året på vgs. Det siste halvåret hadde jeg vel rundt 40 dager fravær. Jeg klarte ikke å ta bussen til skolen, en gang. Angsten stoppet meg. Angsten drepte den gang, min glede til å ta bussen til skolen og være i timene. Jeg prøvde en gang, men fikk så høy puls at jeg glemte å puste. Sånn helt seriøst, kroppen glemte å puste. Slik at jeg ble svimmel og måtte sette meg ned, nok en gang. Jeg kunne ha opptil 10 ”små” panikkanfall om dagen, på denne tiden.

Veldig mange jeg kjenner, vet hva som skjedde meg meg for lenge siden. En hendelse som satt i gang livet mitt, i feil retning. Angsten hjalp meg å bli dratt lengre og lengre ned. Så langt ned, at jeg ikke kunne se opp. Bare å komme opp der fra, er jeg så damn stolt av. Men, det har ikke alltid vært lett. Jeg har det i meg enda, bare ikke så ”ille”. Jeg har vært nødt å si nei til selskaper eller familiebesøk jeg først har sagt ja til, fordi jeg har hatt flere angstanfall den dagen – der kroppen har blitt utslitt og mer mottakelig for at det kan skje igjen. Noe jeg ikke kan tillate kroppen min å gå igjennom, hvis jeg kan la være. Du kan tenke deg hvordan det føles å ha begynnede omganssyken, bare ti ganger verre – hele kvelden. 

På mitt aller verste, der jeg ikke kom meg på skolen – var jeg også redd for å gå ut døra. Jeg var redd for å møte mennesker. Jeg var redd for å gå på butikken. Jeg var redd for å snakke i mobilen. Jeg var redd for store folkemengder. Jeg var redd for mye. Gradvis måtte jeg utfordre meg selv, på disse tingene – som den gang var forferdelige. Men, i dag er ikke angsten like sterk. Jeg er mer bevisst og sterkere, fordi jeg har vært igjennom en ekstremt vanskelig periode.

Det handler ikke om å bli kvitt angsten, men å godta at den er der. Du kan klare å styre angsten, slik at angsten ikke styrer deg. Prøv å godta at det kan ta veldig lang tid.

Tusen takk for at du ville lese min historie. Del gjerne innlegget, hvis du kjenner noen som selv sliter med angst 

32 kommentarer
    1. Angst er aldri enkelt, selv har jeg ikke opplevd det men har flere nære rundt meg som virkelig har fått gjennomgå. Det er virkelig godt at det går bedre for deg og tilslutt, kanskje du ikke vil merke at den er der? Lykke til <3

    2. Hei!
      For en flott innlegg og sterkt skrevet, synes du er sykt modig som åpner deg for når det gjelder den angsten og hva den har gjort mot deg. Stå på og for en spennende blogg 🙂

    3. sølvi waage: Tusen hjertelig takk for kommentar! Så utrolig hyggelig. Jeg vet selv hvor vanskelig det er å sette seg inn i andre ting, som ikke jeg selv har opplevd. Slik er det bare. Klem 🙂

    4. Veldig godt gjort av deg å skrive så åpent om hvordan din hverdag er, og kan være. Jeg har ikke opplevd dette selv, men har det veldig nært meg, så jeg vet, og forstår at alt dette er reelt, og jeg mener det er viktig at man respekterer andre for den de er, og det de gjør, uansett om man kan forstå det eller ikke.
      Ingen andre som kan leve livet for andre. Man må selv sette grenser og vite hva som er best for en selv. Det er veldig viktig uansett livssituasjon.
      Ønsker deg alt godt videre i livet! 🙂

    5. HeidiElise: Tusen, tusen takk! For en utrolig hyggelig kommentar. Det mener jeg også er utrolig viktig, å respektere andre uansett hva det gjelder. Så utrolig sant og viktig å være klare over. Igjen – tusen takk! Håper du får en fin romjulstid 🙂

    6. Sterkt innlegg! og må bare si: Stå på! Lurt å forklare for folk, for det er kanskje ikke så lett å forstå..når det ytre ser så vellykket og flott ut..og det indre er i opprør..

    7. dvergpinschere i mitt hjerte: Tusen hjertelig takk for så hyggelig kommentar! Nei, det er nok ikke alltid lett å forså. Men, jeg mener jo at alle bør respektere hverandre – uansett situasjon. <3

    8. Kjenner meg utrolig godt igjen i dette. Jeg kaldsvetter veldig og får skjelvinger når jeg får panikkangst. Bare jeg er en kort tur på butikken når jeg “presser” meg selv, så blir jeg svett, nesten så man skulle tro man har vært å trent når jeg kommer hjem..Jeg klarte heller ikke å ta bussen til skolen, fikk faktisk taxi til slutt. Men vi er absolutt ikke LATE, som mange skal ha det til. Vi er sterkere enn dem som mener vi er late,og at vi ikke gjør noe, for de vet virkelig ikke hva vi går igjennom i kroppene og tankene våre! Jeg synes det er vanskelig å godta at angsten er der, men jeg må begynne å gjøre det hvis jeg vil noen plass senere med livet mitt. <3

    9. buroyfoto: Kjenner meg veldig godt i det du også skriver, så det er virkelig ikke alltid lett. Så utrolig sant. Jeg blir utrolig provosert av å høre andre som ikke har opplevd slik selv og fortelle noen at vi er late. Vi går igjennom utrolig mye, som jeg mener ikke man bør bli dømt for. Det er vanskelig for meg også, men jeg prøver hver eneste dag å fortelle meg det. Det kjenner jeg også til meg meg, og det anbefales <3 Det blir verdt det.

    10. Hei! Jeg vil bare takke for kommentaren på innlegget mitt. Jeg skriver på denne bloggen når jeg selv sliter, da jeg også har angst og depresjon. Helt tilfeldig klikket jeg meg inn til bloggen din og ser at dette også rammer deg. Jeg vil bare strekke ut en hånd, eller kanskje rekke den opp, for jeg VET hva du prøver å beskrive. Og jeg er veldig glad for at du åpner deg med din historie, ditt navn og din stolthet. Jeg bruker som sagt bloggen min for å roe ned hodet og tankene, og trodde ikke noen leste noe av det. Dagen jeg så kommentaren fra deg ble jeg veldig glad. Tusen takk! Fortsett å skrive.

    11. Å ha angst er noe av det tøffeste tiden i livet, jeg har hatt angst og møtt veggen og realiteten alt for mange ganger, jeg ikke på skole på fem år, klarte ikke å gå ut, å ville bare sove, miljøet rundt meg var ett helvette på jord. Kjenner meg mye igjen av det du skrev vennen, kjempe fint skrevet stå på. Jeg fikk verdens fantastiske mann som hjalp meg veldig mye igjennom angsten. Jeg sender deg masse hjerter å masse klemmer 🙂 Håper du få en kjempe fin romjul! kos deg masse <33

    12. Sentrumjenta: Ja, det er helt forferdelig å ha angst. Det snur livet opp ned. Skjønner godt hvordan det er. Så bra at du fant han og har blitt bedre! Det gleder meg å høre! Tusen hjertelig takk for så fin kommentar. Håper du også får en fin romjul – klem <3

    13. så fælt :/
      jeg slet selv med panikkangst for 5 år siden, som førte til at jeg måtte gå første året på videregående om igjen. men året etterpå så forsvant den bare, og siden har jeg ikke hatt det heldigvis!

    14. Hege Kristin: Ja, det er ikke noe særlig. Den kommer og går hos meg, noe som kan være veldig forvirrende. Jeg forstår godt hvordan du hadde det, fordi jeg har selv vært nødt til å ta skole på min måte 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg