Fra min dagbok: angsten dreper meg

Jeg vet hvordan det er å føle seg helt utenfor, fordi angsten blir din fiendlig stemme. Du tror du er gal. Du tror det er er noe galt med deg, som du ikke kan si til noen. Fordi du tror det er helt sykt, hvordan du kan tenke sånn eller gjøre sånn. 

Jeg vil gjerne at flere der ute skal se – at det faktisk er greit å ha det vondt. Det er greit å tenke at du er helt på bærtur, at du ikke kommer noen vei. Man opplever ting, vonde ting. Man takler det forskjellig. Noen trenger lengre tid enn andre, til å komme igjennom disse tøffe tidene – og det er 110% greit.

Jeg vil vise dere en liten del av det jeg skrev, i en slik periode. Jeg sier det igjen: ”Ja, det er greit å ha det vondt.” Det blir bedre, uansett hvor lang tid det vil ta og hva som skjer underveis. 

· Alene. Det er tungt. Sitter alene og skriver mens jeg skjelver i hånda. Klarer ikke å grine. Det er for mye. Orker ikke å stå opp. Vet at det blir tungt. Tungt å ta bussen. Tungt å se andre mennesker. Mange mennesker. Angsten dreper meg. Men, bare i dag. I morgen skal jeg bli sterkere. Sterkere enn jeg er i dag. Jeg må bare tro på det. Jeg må bare gå ut, gjøre det jeg er mest redd for – å være så liten i en så stor verden. ·

Ønsker dere en fin dag 

23 kommentarer

Siste innlegg