• 22.10.2017, 09:48

SVAR PÅ SPØRSMÅL // MODELL (?), NESTE REISEMÅL, GLAD I KROPPEN MIN ++


Hvordan har du blitt så komfortabel i egen kropp?

Dette er nok det spørsmålet jeg får mest, så derfor skal jeg utdype dette litt. Hele prosessen startet med at jeg skrev på papir, det jeg liker med både kroppen min og meg selv generelt. Også realistisk, ikke hva hjernen min ønsker å tro. Jeg leste så dette hver eneste kveld, før jeg la meg. Still do, men ikke hver eneste kveld. For meg handler alt om hvordan jeg velger å tenke og hvordan jeg snakker til meg selv, på en positiv måte. Jo flere dager jeg snakker bra til meg selv, jo bedre klarer jeg å takle de dårlige dagene. Jeg begynte å gjøre mer av ting jeg liker, som å gå tur og ta bilder. Lese bøker. Skrive ned tanker. Blogge. Dele bilder. Jeg sier høyt til meg selv i speilet hver morgen, at jeg er frisk og har en kropp som fungerer. Alle er forskjellige og jeg vil si det til meg selv, at jeg også er god nok.

Hvordan ser du deg selv?

Jeg ser på meg selv som sterk, glad og unik.

Hvis du fikk velge, hva ville du helst jobbet som: Som president eller som modell?

Jeg hadde ikke hatt stemme nok, til å klare en jobb som å være president. Derfor sier jeg å jobbe som modell.

Er hårfargen din ekte?

Ja, det er den. Jeg sluttet å farge håret for flere år siden og angrer ikke.

Liker du å lese? I så fall, hva er den beste boken du har lest?

Jeg elsker å lese. Men, å finne den beste boken jeg har lest - det klarer jeg ikke her og nå. Men, jeg elsker Jo Nesbø sine bøker.

Tar du til deg kritikk like lett nå i voksen alder, som når du var yngre?

Hvis jeg får kritikk i den grad at det er konstruktiv kritikk, kan jeg ta det til meg. Slik at jeg gjerne ønsker å bli bedre. Men, jeg kan også la det slippe fort forbi uten en gang å tenke over det. Kritikk i form av dritt slenging, tar jeg ikke til meg i det hele tatt.

Hvordan går det med deg?

Takk som spør! Akkurat nå har jeg det bra, selv om kroppen er sliten.

Har du tatoveringer? Om du har, hvor mange og hvor på kroppen sitter de?

Ja, på tatoveringene står det mamma og pappa. På bildet under ser dere hvor jeg har dem.

Jeg lurer på hvordan du klarer å holde motivasjonen gående? Tenker med tanke på at du hele tiden er så flink til å oppdatere bloggen din og inspirere andre.

Tusen hjertelig takk for så hyggelig kommentar / spørsmål. Ett av mine beste triks, er å lage flere innlegg når jeg føler meg mest inspirert. Slik kan jeg publisere innlegg jeg er fornøyd med, da senere. Så inspirerer dere lesere meg, til å lage innlegg som dere ønsker. Samtidig elsker jeg å skrive og dele mine bilder, så derfor blir alt lettere - så lenge jeg syntes det er gøy!

Hvor kunne du tenke deg å reise neste gang du skal på tur?

Hvis du tenker på tur til utlandet, så har jeg veldig lyst til å reise tilbake til Tenerife eller besøke Barcelona.

Hva er din beste egenskap?

Jeg er til å stole på, takler motgang og lytter til andre mennesker. 

Hvordan vil du si at mobbingen har påvirket deg nå i voksen alder? Tenker du mye på det?

Jeg har vært gjennom mye, men i dag tenker jeg ikke mye på mobbing i fortiden. Jeg tenker mer på ting som har skjedd, lurer på hvorfor ting har skjedd og slike ting. Men, mobbing generelt påvirker meg ikke negativt i dag.

Jobber du?

Nei, og jeg er student.

Hva slags klesplagg trives du best i? (typ kjole, skjørt, joggebukse osv)

Jeg elsker å gå i kjoler, men jeg er også glad i å gå med store og behagelige gensere med tights under. Pluss alltid høye hæler, til alt av antrekk.

Hvis det er noe mer dere lurer på, som kanskje ikke kom med - så kjør på med spørsmål ♥

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 21.10.2017, 17:10

BALANSE FOR MEG ER Å HA DÅRLIGE DAGER


Spise mindre. Tenke mindre negative tanker. Trene mer, trene bedre. Drikke mindre alkohol. Være mer med venninner. Være mer ute, eller være mindre inne. Spise mer, spise mindre. Jogge mer, gå mindre. Hva er egentlig riktig?

Balanse er mitt eneste ord, svaret på mitt spørsmål jeg hver dag stiller meg selv.

På en dårlig dag kan jeg ikke svare fornuftig, men jeg kan prøve. Foran meg hver eneste dag, har jeg hengt opp post it lapper skrevet på mine gode dager. Komplementer om meg. Hva jeg har klart og oppnå. Hvem jeg har rundt meg. Hvordan og hvorfor jeg har kommet meg gjennom de dypeste daler.

Er ikke dette godt nok?

Jeg tror livet skal være vanskelig, samtidig litt lettere andre dager. For å sette pris på de gode dagene, burde man være gjennom dårlige dager. Jeg ser kontraster. Kontraster jeg vil skal vare. Jeg vil ha dårlige dager, i den grad at jeg kan ha en balanse på livet. Livet som er så utrolig sårbart. 

Livet består av mye. Følelser. Mennesker. Dager. Øyeblikk. Tårer. Store smil. Nedturer. Oppturer. Knuste hjerter. Alt.

Det er livet, det.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 18.10.2017, 10:00

TANKENE SOM SETTER SPOR


Jeg forstår ikke alltid mine egne tanker.

Noen få, blir fort til mange.

Hvorfor?

Rart det der.

Livet kan være litt som på bildene.

Uklar og skjelven.

Det er vel greit?

Ja.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 15.10.2017, 16:18

JEG VALGTE Å DROPPE UT AV SKOLEN


Etter så mange nye følgere på bloggen, er det ikke alt kanskje noen har fått med seg. Denne historien går tilbake hele 5 år, da skolen ble mitt største mareritt å gå til. Ikke fordi noe skjedde på den skolen jeg da gikk på, men fordi jeg hadde det vanskelig med andre ting.

Jeg klarte ikke å ta bussen. Jeg kom meg ikke ut av senga. Jeg slet psykisk, men da også fysisk. Jeg hadde store utfordringer bare å komme ut blant andre mennesker, enn dem som gikk rundt meg i hjemmet.

Jeg hadde angst fra hodet til føttene, lettere sagt sosial angst og depresjon.

Alt ble en stor greie, da jeg hadde vanskelig for å reise meg opp av senga. Når jeg først kom opp av senga, ble jeg sliten av å gjøre noe mer. Jeg ville helst bare gå tilbake til sengs, der jeg den gangen hørte hjemme. Ingenting gjorde meg glad, selv om det var flere mennesker i livet mitt som holdt meg oppe i en slik periode. 

Mamma måtte se meg slik hver eneste dag i denne perioden, da jeg ikke kom meg ut på over en måned. Hun er faen så sterk, i den grad at jeg faktisk må få inn et slikt ord. Ingen mor burde oppleve barnet sitt, på denne måten.

Men, kun klarte det. Hun klarer alt, hvis hun må og har bestemt seg.

Det å ha slike ting på minnet, gjør det vanskelig å skrive om. Men, det får meg alltid bedre etterpå.

Da jeg ikke klarte å ta bussen til skolen, hadde jeg nok fravær hele siste halvår til sammen. Men, så lenge jeg elsket lekser og jobbing - klarte jeg meg. Med den fraværsregelen i dag, hadde jeg jo ikke hatt en eneste sjanse med så mye fravær å få det godkjent. Men, det er en annen sak. 

Året etter bestemte jeg for å ta et friår. Mange lurte på hvorfor, noen ble frustrerte over at jeg valgte meg selv fremfor skolen. Men, jeg gjorde det for å få livet mitt tilbake. Ingen grunn har noen gang vært sterkere og mer greit for min del, enn den avgjørelsen. Det er den beste avgjørelsen i mitt liv, noe jeg er så glad for at jeg gjorde. 

// Bildene er tatt av Linda Aslaksen

Jeg lærte meg å komme ut, ta bussen, møte mennesker og hele den historien der. Jeg klarte det.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 14.10.2017, 10:00

DET BLIR LITT MYE FOR MEG


Når jeg kjenner etter, skjer det veldig mye i livet mitt akkurat nå. Både på godt og vondt, slik som det i grunn alltid er i livet. Det er jo ikke noe nytt, men likevel hjelper det alltid å skrive.

MIGRENE, FRAMTIDEN OG OFTE LEGEBESØK

...

Som jeg sikkert har nevnt en milliard ganger, har jeg ofte migrene som ødelegger for deler av hverdagen min. Ikke finner jeg enda ut hvorfor, men jeg holder iallefall på å finne ut ulike muligheter. Ikke nok med det, så tenker jeg mye på hvordan migrene skal prege min fremtid med tanke på fravær og slike ting i hverdagen. Jeg kan jo ikke ligge flere ganger i uka hjemme, når jeg går på skolen. Litt lettere kanskje på universitetet, enn videregående skole. Men, jeg håper virkelig jeg finner ut av noe etterhvert. Jeg prøver alt, akkurat nå.

En annen ting som skjer akkurat nå, er en del legebesøk der jeg må ta en del blodprøver og ulike andre prøver i kroppen. Dette er ikke noe jeg nå ønsker å dele på bloggen, men det kommer nok etterhvert. Det går greit med meg, men det er en del ting jeg må få svar på.

Xx

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 13.10.2017, 10:00

ER JEG DEN ENESTE JENTA SOM..?


Når du begynner å skrive på en dag som har gått i litt i bølger, kan det fort komme frem ting du vanligvis ikke ville ha delt. Men, hvis du hele tiden skal prestere perfekt - hva blir du da? Noe iallefall ikke jeg ønsker.

ER JEG DEN ENESTE JENTA SOM

------

.. ALDRI klarer å stenge ut uønskede tanker, når du har mensen?

.. Ikke klarer å kontrollere sinnet sitt, fordi vi har for mange hormoner i kroppen?

.. Klager for den minste lille ting, fordi man egentlig syntes litt synd på seg selv?

.. Blir sjalu på kjæresten for den minste lille ting, fordi vi idiotisk ønsker å ha dem for oss selv?

.. Med hånden på hjertet kan si at dem føler seg helt dritt, når man egentlig har all grunn til å være takknemlig?

.. Hater livet, fordi treningsøkten ikke gikk som den burde?

.. Drikker seg litt for full, fordi vi hater konflikter som foregår i tankene våre?

.. Tror at mye ender dårlig, selv om det burde gå bra?

.. Skulle ønske at det ville være lettere og ikke være oss selv, av og til?

.. Kanskje en gang i livet, tenker at du kommer langt i livet BARE på grunn av utseende?

Er jeg den eneste jenta, som har vært innom ett eller flere av disse punktene?

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 12.10.2017, 14:32

I DAG HAR JEG MØTT MITT STØRSTE FORBILDE


Akkurat nå er jeg utrolig glad, at jeg nesten skal få problemer med å forklare.

Som mamma kommenterte etterpå, da jeg svarte; "Jeg holder armen på skjerfet mitt..." Haha!

Det er helt uvirkelig at jeg har møtt et menneske, som alltid har vært mitt forbilde. En person som aldri gir opp og som aldri slutter å ta sjanser, i tillegg til å være så positiv. Som bildet for lengst har avslørt, var jeg på foredrag til Dag Otto Lauritzen.

Det å møte noen som du alltid har sett på tv og ser på som en stor inspirasjon, er bare utrolig stort. Bare det å få høre på foredaget og se han stå der og fortelle, det er i seg selv utrolig inspirerende. Jeg får øynene virkelig opp, selv om ikke endringer kan skje på en dag.

Men, likevel føler jeg at det har gitt meg større motivasjon og vilje enn noen gang. I tillegg til å få slått av noen ord med han (ikke at jeg husker stort, ettersom jeg nesten var litt i sjokk..) det er stort.

Denne dagen kommer jeg til å huske i lang tid fremover. Jeg kan ikke få sagt nok ganger, hvor glad jeg er for og ha opplevet å møte mitt største forbilde :-)

  • 10.10.2017, 17:09

JEG HOLDT PÅ Å GI OPP


Noe jeg aldri har skrevet om på bloggen, er min begynnelse hos psykolog. Da jeg gikk første året på videregående skole, var livet mitt veldig tungt. Jeg begynte på ABUP, som jeg den gangen gikk til frem til jeg ble 18 år. Det var virkelig ikke lett og det var flere ganger jeg holdt på å gi opp, av god grunn.

Jeg måtte bytte behandler for ofte

Min første time på ABUP husker jeg som om det var i går, noe jeg aldri kommer til å glemme. Jeg bare satt der og visste ikke hva jeg skulle si, selv om jeg hadde et hav å ta av. Jeg var ikke vandt til å snakke om hendelser, følelser og tanker. Jeg visste ikke hva det var, på en måte. Men, jeg måtte starte et sted. Jeg ble veldig positivt overrasket over hvordan første møte gikk, med tanke på hvem jeg fikk å snakke med. Noe måtte komme i veien og det var at hun skulle slutte et par måneder etterpå.

Jeg kom så til et annet veldig hyggelig menneske, da igjen til enda et menneske måneden etter. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg sa aldri at jeg ønsket å bytte. Etter det jeg hadde vært i gjennom, så syntes jeg i dag det er merkelig at jeg måtte bytte så ofte. Det var jo ikke bra. Gjentakelse på gjentakelse, som igjen ble vanskeligere for meg.

...

Etter så mange mennesker jeg var innom for å dele min historie til, ble det nok for meg. Plutselig en dag fortalte jeg hjemme at jeg ikke ville gå der mer, fordi det ble for mange mennesker å forholde seg til. Men, ikke lenge etter skulle jeg begynne på DPS da jeg fylte 18. Noe som ble en helt annen opplevelse, på en positiv måte.

Det var fortsatt helt jævlig, men jeg ble bedre og hadde trygge mennesker å gå til.

I tillegg til det, må jeg få lov å skryte av tjenesten i byen her jeg bor. Nemlig psykisk helse. Det må virkelig styrkes og det er et fantastisk tilbud, for dem som trenger det. Jeg har i dag både kontakt med verdens flinkeste menneske på psykisk helse, samtidig som jeg fortsatt går på DPS.

KLEM!

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 08.10.2017, 00:26

EN VANSKELIG HISTORIE JEG VIL FORTELLE DERE!


Jeg er full.

Ikke i dag, men fra en annen dag. For meg er det viktig å være ærlig med leserne mine, på mange ulike tidspunkter. Jeg vil ikke en gang snakke om når dette innlegget er skrevet, for da ville dere begynne å lure. Men, jeg skal love dere - at jeg kan overraske. Jeg er bare et menneske, jeg også. Full eller ikke.

Etter hvert innlegg, forteller jeg mer enn jeg noen gang skulle gjøre.

Livet, dere.

Jeg elsker kroppen min, men betyr det at livet er bra? NEI. Mange tror at selv om kroppen er bra nok, så er også livet bra nok. Men, det er feil. Livet går opp og ned. Hørt det flere ganger? JA. Men, livet kan være døds kjipt. Bokstavelig talt. Jeg tror alle har det slik, at man ikke forstår meningen med livet.

...

Så er det sikkert flere som tenker:

"Men, når du er fornøyd med kroppen din - er ikke da livet perfekt? Ingenting å bekymre seg for?"

Det trodde jeg selv. Men, så lett er det ikke. Livet handlet om å være fornøyd med den fineste kroppen du har. Ja, det er sant.

.. Men, til slutt ser du at kroppen ikke betyr en dritt. Ingenting. 1 - 0 til angst / depresjon. Ikke til deg OG kroppen din.

Du tok feil.

Når du kommer til et punkt, der du er 110% fornøyd med deg selv - så kan du se at det ikke betyr noenting. Du ønsker bare å tenke positivt hele tiden, i tillegg til å bli kvitt noen minner.

Ja, du har opplevd ting som kan være traumatisk. Derfor er det vanskelig. Du ser i gjennom det å være fornøyd med deg selv, fordi det ikke lengre er et problem. Elsker det. Men, jeg har en lang vei å gå. Jeg skal få bort det som er traumatisk og få bort

.. den dårlige samvittigheten.

Vi har alle en historie, vi aldri forteller. Jeg lover dere å fortelle en gang. Men, ikke i dag.

Xx

  • 07.10.2017, 17:05

JEG LOT EN STOR MULIGHET GÅ


MIN FORTID, STOR MULIGHET OG MEDALJER

...

Jeg er ikke helt sikker på hvor mye jeg har skrevet om min fortid, når det gjelder ulike sport jeg har gått på. I grunn testet jeg det meste, som gikk an å teste. Men, noe jeg virkelig elsket var svømming. Ikke bare var det gøy, men jeg var veldig flink. Det fikk jeg veldig ofte høre. Jeg vant mange medaljer og jeg satt flere rekorder, noe jeg i dag tenker mye på. Utrolig gøy.

Av og til så lurer jeg på om jeg lot en sjanse gå forbi meg, uten at jeg var klar over det. Jeg fikk høre at jeg kunne nå langt i svømming, hvis jeg virkelig ville det.

Sannheten er at jeg sluttet på svømming rundt da jeg fikk mensen, noe som er helt absurd. Men, slik ble det. Veldig komisk at jeg i dag har en form for vannskrekk, men da i sjøen. Ikke i basseng og slikt, men jeg er nok redd for hva som ikke kan sees. Havet er så stort, mørkt og mystisk.

Tilbake til det som innlegget skulle handle om, nemlig svømming. Den siste tiden har jeg tenkt mye på det, faktisk. Jeg lurer på flere "hva hvis", selv om det ikke er mye å gjøre noe med. Svarene kommer jeg vel heller aldri til å få greie på, men jeg er takknemlig for alle de fine erfaringene jeg fikk på veien. 

Men, jeg var flink.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER / Giveaway konkurranse HER

  • 06.10.2017, 10:00

MIN FRAMTID BLE ØDELAGT PÅ BARNESKOLEN OG HER ER HVORFOR!


Jeg vet om mange som aldri har likt gym faget på skolen, eller barneskolen generelt. Med god grunn, i mine øyner. Jeg var en av dem som gjorde ALT for å slippe gym timene.

AVHENGIGHET, JEG VAR ÆRLIG OG ØDELAGT

...

Som veldig mange vet, var jeg veldig overvektig og i dårlig form på barneskolen. Jeg hadde jo mine grunner til å spise godteri, uten å tenke konsekvenser. Det ble min avhengighet og escape. Dette gikk selvfølgelig veldig utover gym timene, som jeg nesten ikke kan huske engang. Jeg slapp unna nesten hver gang, fordi det var et eller annet jeg klarte å komme på og lyve om.

Jeg ble sett stygt på, da jeg fikk høre at jeg ikke skulle klare å løpe de rundene i oppvarmingen. Jeg klarte det, men alt var så flaut. Det var det store problemet, ikke det at jeg ikke skulle klare det vi fikk beskjed om.

Enda flere ganger sa jeg i fra om det, uten at en dritt ble gjort. Ingenting, selv om jeg faktisk sa ting rett ut som det var. Jeg hadde det vondt. Jeg ble mobbet. Snakket og sett stygt på. Ledd av enkelte lærere, hvis jeg sa eller gjorde "feil". Ble rettet opp, da jeg ikke klarte mer. Men, hva ble gjort? INGENTING. Jeg er ikke redd for å si det i dag, men dessverre ble min framtid ødelagt på barneskolen.

Tenk det? Der du skal føle deg mest trygg, ble mitt største mareritt på jord.

Ikke skal jeg henge ut lærere for å være noen blinde idioter, men jeg fikk ikke mye hjelp selv når jeg var ærlig. Jeg husker faktisk flere av samtalene, da jeg faktisk sa de mest underligste ting. Ting jeg i dag hadde blitt forbanna over, hvis det ikke skjedde noe som helst. Kanskje dem ikke visste hva dem skulle gjøre, med ulike saker? Det er en grunn, men i mine øyner er det en teit unnskyldning for å slippe unna noe som kunne bli til diskusjoner.

...

Mye skjedde på den skolen. Mye har satt dype spor, som selv ingen lærere kunne ha visst om. Noe som selv ikke jeg ønsker at noen (uansett grunn) skal oppleve som barn. Men, jeg er litt lei meg når jeg tenker tilbake på hvor ærlig jeg prøvde å være.

Takk til dem som prøvde, men sporene vil alltid være der.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 04.10.2017, 10:00

SVAR PÅ SPØRSMÅL // TELEFONANGST, BABY PÅ VEI (?), REISE ++


Nattklubb eller fest? Jeg er veldig glad i å være sammen med venner, hos venner. Samtidig så er det alltid koselig å dra ut, der du også møter mennesker du kanskje ikke snakker med så ofte.

Hva var det siste som fikk deg til å gråte? En video med barnelatter på facebook. Jeg smelter hver gang.

Foretrekker du å ringe eller sende sms? SMS uten tvil. Jeg har telefonangst, som jeg muligens har nevnt på bloggen før.

Hvor tror du at du befinner deg om 10 år? Jeg håper på å fullføre de eventuelle studiene jeg ønsker, så da en jobb jeg er fornøyd med, bor sammen med kjæresten min der vi bor nå og kanskje har en liten en på vei? Hehe, nei ingen vet hva fremtiden vil bringe. Men, det er slik jeg ser det nå iallefall.

Du er 30 år og har 60 år igjen å leve. Ville du helst beholdt en ung kropp, eller et ungt sinn i dine resterende år? Definitivt å beholde et ungt sinn!

Hva bruker du helst penger på? Mat og hvis jeg kunne velge; reise.

Hva er dine favoritt TV-serier? Det er mange, men noen er criminal minds, friends, one tree hill, the vampire diaries, Macgyver, Beck, unforgettable og enda mange flere.

Hvor vil du reise akkurat nå? Hvor som helst, hehe. Jeg har så lyst til å reise! Mallorca, Sydney og Santorini er de plassene jeg kan komme på akkurat nå.

.. fine Tenerife

Hva er viktig i et vennskap for deg? Tillit, det og kunne stole på noen. Det er noe av det aller viktigste, spør du meg!

Har du søsken? Nei, mamma og pappa kjente sin begrensning. Derfor er jeg enebarn. Hehe.

  • 02.10.2017, 10:00

NÅR DU IKKE VET HVA DU VIL


.. DET EVIGE SPØRSMÅLET

Jeg vet ikke om det bare er en greie jeg har. Men, nå som jeg har vært syk i to uker, har jeg begynt å tenke mye på fremtiden. Hva vil jeg bli og hva vil jeg etter videregående?

Evige spørsmål jeg så gjerne ønsker svar på. 

Er det noe livet har lært meg, så er det å ta en dag av gangen. For meg vet jeg aldri hva som morgendagen vil bringe, da med tanke på migrene og min psykiske helse. Det går så veldig opp og ned, mens migrene har jo lenge vært et evig problem i hverdagen.

Men, tilbake til utganspunktet. Jeg har en liten peiling hvilken retning jeg ønsker å gå, når det gjelder utdannelse. Selv om jeg har vært inne på mange ting, så vet jeg ikke helt sikkert enda hva jeg ønsker. Men, jeg skal finne det ut i løpet av året. 

Jeg må hente lille frøken optimist, som skal være her inne et sted.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 29.09.2017, 10:00

DET GJØR MEG VELDIG GLAD


Hoppe på et fly og dra på reise

God og varm dusj

Latterkrampe

Inspirerende sitater

Trening

Sjokomelk

Familien min

Spennende serier

Snø

Roadtrip

Rolige kvelder

Den gode følelsen etter en treningsøkt

Mestringsfølelse

Helg

Å synge høyt i bilen

God mat

Fotografering

Rydding

Musikk på repeat

Høsten

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 28.09.2017, 10:00

FRA TJUKK TIL LYKKELIG


FRA TJUKK TIL TJUKKERE.. OG SÅ TIL LYKKELIG

Ja, du leste riktig.

Sannheten er at jeg klarer å tenke at hver eneste kropp er unik, slik som min egen kropp. Jeg vet at flere blir litt små irritert når ''vi med litt fett på kroppen'', skal kunne uttale seg på denne måten. Vi skal få applaus, mens andre kropper bidrar til kroppspress. Helt feil. Men, jeg snakker av erfaring. Jeg har nemlig også vært en av dem, som ikke taklet så bra at andre kunne være fornøyd med seg selv. Det var kroppspress, så fort et bilde viste litt kropp.

...

Jeg har lenge prøvd å analysere (som det heter så fint..) disse negative tankene, som stadig dukket opp. Det tok lang tid før jeg i det hele tatt forstod hvorfor disse tankene kom. Jeg snakket alltid stygt til meg selv, om kroppen min. For mange strekkmerker, strammere bukser og for mye fett på kroppen. Men, nå? I dag elsker jeg det!

Etter å se gjennom bildene jeg tok i går, kan jeg ikke annet enn å smile. Fordi jeg er fin og unik, akkurat som deg. Ja, deg som leser akkurat nå.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 27.09.2017, 10:10

JEG LØP FRA KJÆRESTEN MIN


En ting er å være personlig, mens en annen ting er å gå inn i livet privat. Men, denne opplevelsen sammen med kjæresten min kan jeg ikke unngå å skrive om.

.. FORTSATT SKJELVEN

Jeg våknet i går natt og var helt i en annen verden. Som jeg gjør hver eneste natt, drømte jeg. Denne gangen noe utrolig skummelt, som jeg neppe kommer til å glemme for å si det slik.

I en helt annen verden, var det mange mennesker som kjempet mot hverandre. Det var for å overleve et brett, for å komme videre til neste. Slik som et spill på mobilen, for å ta et enkelt eksempel. Der flere stykker løp i rekker, for å komme først til mål. Jeg kom videre, men rett før jeg våknet løp jeg fra kjæresten min. Han gikk ut av spillet, mens jeg kom videre.

Det var helt sykt. Jeg er fortsatt skjelven, men heldigvis at det bare var en drøm.

Flere som opplever ekle drømmer?

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 26.09.2017, 23:46

HELT ÆRLIG MED DERE


Akkurat nå er klokka 23.15

På denne tiden er kroppen min klar til å gripe dagen, men nei. Kroppen snakker for seg selv, da jeg ikke klarer å sove. Selv om det kanskje virker slik, så kan jeg telle på en hånd den siste måneden hvor mange dager jeg har klart å sovne for natten. Ikke ofte. Ærlig.

Helt ærlig med dere.

Små tanker gir store bekymringer.

Tenk. Tenk igjen. Tenk til du sovner, men jeg er ikke fornuftig. Jeg prøver hver dag, men det går nå slik.

I går er borte. Den dagen kommer aldri tilbake, heldigvis. Enda en dag lengre ut i livet, fra en traumatisk dag for lenge siden. Lykke, tenker jeg.

Lykke. Fordi jeg klarer å fortelle mer. Mer enn før, fra en vanskelig tid i mitt liv.

Det føles bra og det føles riktig.

Det spiller faktisk ingen rolle. Det som ble gjort i går, er gjort. Det som skjedde for lenge siden, kommer aldri tilbake. Heldigvis. Så, hvorfor må jeg tenke på det? Det eneste jeg kan gjøre, er å bestemme dagen i morgen. En onsdag.

Det er det som betyr noe.

// bilder fra i sommer, som klarer å gjøre meg glad nå.

Jeg skal se fremover. Jeg vil ikke se tilbake, men det er vanskelig. Kanskje jeg klarer det i morgen, men ikke i dag.

<3

  • 26.09.2017, 12:15

8 PERSONAL LIFE LESSONS + A LITTLE SECRET!


LIFE LESSONS AND A LITTLE SECRET

...

- Følg magefølelsen din, selv om det kan være vanskelig. Du vil takke deg selv senere.

- Hør alltid på hva foreldrene dine har å si, selv om du ikke vil høre eller være enig. De har alltid rett, vil deg godt og har lang erfaring.

- Ikke tenk at du er rar, selv om du ikke har de samme målene i livet som alle andre. Gå din egen vei, noe som er utrolig tøft.

- Selv om du vet hva andre tenker om deg og dine valg, husk at du KUN lever for deg selv. Ditt liv og dine valg. Så enkelt.

- Å være snill mot andre, vil aldri vise seg å være noe negativt. Det gjør deg bedre, samtidig som det kan hjelpe andre på mange måter.

- A LITTLE SECRET: Noe jeg har lært den siste tiden, uten å gå noe mer inn på det; Du kan ikke forandre mennesker, som ikke selv ønsker det. Selv om du kan gli lengre fra en person, er det kun dem selv som senere kommer til å angre på det. Mens du kommer sterkere ut av det.

- Det å blande alt av alkohol fra vin og hele regla fram til brennevin, er virkelig ikke en god idee. Men, en god lærepenge!

- Når du er sint eller lei deg, kommer det aldri noe godt ut av å handle i følelsene dine. Vent litt, slapp av og la være å tenne på bålet.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 24.09.2017, 10:00

ET VELDIG PERSONLIG INNLEGG OM DEPRESJON


INGEN HUKOMMELSE, 4 DØGN UTEN SØVN & VELDIG RART

Når du ligger i senga, dag etter dag. Du spiser kanskje litt, selv om du ikke har lyst på. Kroppen din klarer fysisk ikke å gå ut. Du isolerer deg. Har ikke kontakt med omverden. Kun deg selv, og de du har rundt deg.

Ingenting ser lyst ut og du vet ikke hvordan du kommer deg ut, av den svarte bobla du lever i. Du ser ikke lyset i tunnelen og du tror heller aldri at det kommer til å skje. Alt er trist og alt er likegyldig. Du blir sliten av å hente mat, så du kravler deg selv opp i senga og under dyna igjen. Det gikk så langt at også søvnen kicket inn, da jeg ikke klarte å sove på hele 4 døgn. Kroppen ville ikke sove og det var fortvilende.

...

Depresjon tar tak i deg, lar deg ligge nede og du mister gleden.

.. Jeg klarte ikke å ta bussen, men jeg klarte ikke en gang å gå utenfor døren. Jeg lå vel inne i en hel måned, hvis ikke lengre. Noe veldig rart, er at jeg husker nesten ingenting av denne perioden. Den var vanskelig og jeg er enormt stolt over at jeg kom meg på beina igjen. Jeg kom meg ut og jeg fikk tilbake gleden.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

  • 22.09.2017, 15:06

JEG MÅTTE NESTEN RINGE LEGEVAKTA I NATT


GOD ETTERMIDDAG DERE!

Ikke for min del så god, men sånn er det av og til. Jeg har hostet i hele natt og formen har vært elendig, med store bokstaver. Sist jeg så på klokka, så var den bikka 9. Her sitter jeg da.. Det har gått nesten to uker, og formen har blitt dårligere.

RINGE LEGEVAKTA, FRUSTRERT OG DÅRLIG SAMVITTIGHET

Flere som er syke nå, tenker jeg? Det er jo typisk årstiden for det nå.

Anyways, jeg trenger å skrive litt nå. Før jeg ble syk, hadde jeg jo en del migrene som gjorde til at jeg fikk fravær i skolen. Selvfølgelig skulle jeg også bli kraftig syk, som jeg er nå. Jeg satt faktisk på tanken å ringe legevakta, kun for å snakke med de. Jeg var så dårlig.

Så er det meg da, dere. Den intense dårlig samvittigheten. Ja, jeg er syk. Jeg vil ikke være den som skal trenge medlidenhet og den duren der, men jeg ville skrive pga den vonde følelsen jeg sitter med - utenom den fysiske formen. Også er det vel hyggelig at jeg deler litt av alt, når det tross alt er en del av livet?

...

Uansett da, så får jeg en ekkel følelse i magen på grunn av denne regelen i skolen. Derfor stresser jeg nok kroppen ekstra ut, både fysisk og psykisk. Burde det være nødvendig? Jeg må jo bare tenke at det ikke er noe JEG kan gjøre noe med. Annet enn å ta tiden til hjelp. Men, av og til blir jeg frustrert. Lurer på hva lærerne mine tenker, når det har blitt mye sykdom den siste tiden. Det er jo ikke alltid lett å forstå, som jeg forstår. Derfor gjør det meg veldig engstelig og hjelpeløs.

Jeg skulle ønske av og til, at ting var litt lettere. Men, slik skal det jo være at livet går opp og ned.

Facebook: HER / Instagram: HER / Youtube HER

Victoria Larsen

Hei! Mitt navn er Victoria. Jeg er en liten kreativ og ærlig sjel med mye på hjertet. Jeg holder til i en liten by på Sørlandet, nemlig Risør. På bloggen min finner du litt av mye, med flere kategorier som du finner på forsiden.

Search

Bloggdesign

hits